To mennesker hører det samme, men oppfatter forskjellig. – Kay Ellingsen
To mennesker hører det samme, men oppfatter forskjellig
“Sa du det jeg trodde at jeg hørte at du mente?” spurte vi i min familie.
Noen ganger følte vi behov for å sjekke om vi hadde oppfattet riktig.
Hvorfor reagerer to mennesker som mottar samme informasjon ulikt?
Svaret er at vi er filtrerer informasjonen vi mottar med unike filtre. La oss se på hvordan filtrene fungerer;
Sanseapparatet vårt er rå på å hente inn informasjon. De teppebomber hjernen med
kontinuerlige opplysninger. Denne prosessen er knyttet til både den bevisste og ubevisste del av hjernen, neohjernen og reptilhjernen. Følelsene som disse signalene skaper kan derfor være bevisste eller ubevisste.
Hjernen er i stand til å sanse ca. 11 millioner bites pr. sekund, men den registrerer bevisst
bare en brøkdel av alle mottatte sanseinntrykk. Hjernen registrerer bevisst bare en
brøkdel av alle mottatte sanseinntrykk. Hjernen må beskytte seg dvs. den bevisste
hjernen, neohjernen, må beskytte seg. Ellers blir vi sprø.
Det er grenser for hvor mange filmer med surroundlyd vi orker å følge med
på samtidig. For å gi de viktige opplysningene tilstrekkelig oppmerksomhet, må hjernen skille viktig fra uviktig. Hjernen vår synes det viktigste er å ta vare på informasjon som passer med tidligere erfaring. Det er fordi den er programmert for å skape forutsigbarhet. På den annen side vil den også slippe igjennom informasjon om farer som truer vår eksistens. Det betyr at den samtidig vier brudd på forventning, stor
oppmerksomhet.
Dette er forklaringen på at humor, som kan defineres
som et ufarlig brudd på forventning, brukes i reklame.
Humor er en oppmerksomhetsfanger.
Det samme forholdet gjelder bevisste og ubevisste følelser. Vi har et hav av følelser
som syder og bobler under overflaten, og som sender oss ubevisste signaler fra hjernen om
hva som er rett og galt. Hjernen lager ubevisste koblinger. Ofte vil følelsene ha en sterk
innflytelse på hvordan vi reagerer og handler uten at vi engang vet at det er følelser med i
spillet. Det er forklaringen på at beslutning om kjøp i hovedsak skyldes følelser. Og det er
derfor det kan det lønne seg “å sove på det” om vi arbeider med komplekse problemstillinger.
Om morgenen kan vi da våkne med klarhet. Vi vet hva vi skal gjøre. Har vi ikke tid til å vente til neste morgen, kan vi la ”magefølelsen” avgjøre. Kjenner vi etter i våken tilstand, kan vi få en intuitiv følelse av hvilke valg vi skal ta. Metoden fungerer selv om vi ikke helt kan forklare hvorfor. Reptilhjernen er ikke så dum som vi vil ha det til. Den har tross alt holdt liv i bl.a. reptilene opp gjennom evolusjonen.
